Møt Elisabet Olhans

27.03.2018

Elisabet Olhans bestemte seg allerede som treåring at hun ville lære seg å spille fiolin. Men startet først som tiåring, fordi det var først da hun fikk plass på den kommunale musikkskolen i byen Hedemora, hvor Elisabet vokte opp, i Dalarna.  

Tekst og fotografi: Knut Werner Lindeberg Alsén

- Hvor beslutningen kom fra er jeg usikker på, men i Dalarna hvor jeg vokste opp er det et veldig sterkt folkemusikkmiljø, og hver sommer hørte jeg på Sollerön hvor min far kom fra, den dyktige folkemusikkgruppen "Solleröflickorna" spille. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, sier Elisabet. 

- Å lære et instrument tar tid, det er en langsomhet som vi trenger i dagens raske samfunn. Det likner årringer på et tre. 

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Når jeg spiller for meg selv eller sammen med andre spiller jeg mest bratsj, 

Elisabet forteller at fiolinlæreren Erna Henriksson (f. 1943) ved musikkskolen i Hedemora, har betydd utrolig mye for henne og gjør fortsatt.

- Da jeg var 13 år, begynte jeg også med bratsj. Bratsj ble hovedinstrument mitt gjennom hele studietiden, sier Elisabet, som for tiden spiller både bratsj og fiolin.

I barndommen og oppveksten ble interessen for å musisere, og tiden som ble brukt på musikk noe som fikk stor betydning. Hun spilte både i orkester og kvartett. I tillegg i et spelemannslag i Vikmanshyttan bestående av 12 jenter.

- Å spille fiolin gav meg trygghet og tilhørighet, jeg tør å si at det ble helt avgjørende for meg, ikke minst som menneske.

Elisabet vokste opp i en liten svensk middelalderby. Hedemora har fostret musikere, sangere, forfattere, arkitekter, skiløpere og ishockeyspillere for å nevne noen. Byen fikk bystatus i 1459, noe som gjorde Hedemora til den eneste middelalderbyen i Dalarna med offisielle rettigheter. 

Hedemora har tjent som markedsplass for de omkringliggende områdene på 1700-tallet, og var et transittsted for malm. 

Fra Hedemora kommer en rekke fremtredende, svenske kulturpersonligheter, slik som sangeren Kerstin Thorborg og Hillevi Martinpelto, regissør Pelle Berglund og skuespiller og teaterregissør August Lindberg. Kunstneren Anna-Lisa Øst - kjent som "Lapp-Lisa" bodde mesteparten av livet i byen. 

Byen fostret forfatterne Nils Bolander, Kerstin Hed, Martin Koch og Paul Lundh, som hadde sitt virke 1930-tallet. Til feiringen av byens 500-års jubileum laget den verdenskjente, finske arkitekten Alvar Aalto en midlertidig paviljong i Sveaparken. 

Den svenske nasjonalromantiske Art & Craft-arkitekten Lars Israel Wahlman ble født i Hedemora, som tegnet berømte svenske slotts og kirkearkitektur. Ingmar Bergmans spilte inn sin første film - Kris - i Hedemora. 

- Noen andre, eller annet du vil trekke fram fra hjembyen din?

Musikskolan i Hedemora har fostret mange som i dag er yrkesmusikere.

- Man kan trygt si at jeg føler meg naken uten instrument,

- Hva betyr dette instrumentet for deg i dag?

- I dag bruker jeg fiolin og bratsj daglig i min undervisning ved kulturskolen i Ås. Her spiller vi mye forskjellig slags musikk. Når jeg spiller for meg selv eller sammen med andre bruker jeg bratsj når jeg spiller i den "klassiske" musikksjangeren - såkalt kunstmusikk, sier hun.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Elisabet spiller også mye folkemusikk. Og da er det både fiolin og bratsj som gjelder. Hun spiller i folkemusikktrioen Kjerringrokk, sammen med Agneta Holmer Mæland og Marianne Tomasgård. Et samarbeid som betyr noe ekstra for henne.

- Man kan trygt si at jeg føler meg naken uten instrument, sier Elisabet.

- Hva er det ved instrumentet som beriker musikken - som andre instrumenter ikke gjør?

- Strykeinstrumenter har store personligheter, og her er det utrolig mange klangmuligheter, sier Elisabet. Hun forteller videre at hver musiker skaper sin egen klang, som er helt personlige.

- På strykeinstrumentene synes jeg dette er ekstra påfallende. Fiolin og bratsj er instrumenter som brukes mye både i den klassiske sjangeren, og i folkemusikk. 

- Begge sjangrene er like viktige for meg. Begge beriker og utfyller hverandre, sier hun.

- Begge sjangrene er like viktige for meg. Begge beriker og utfyller hverandre, sier hun.

Elisabet har flere instrumentale forbilder, som har betydd mye for hennes musikalske utvikling. Som musikkpedagog er nok hennes første spillelærer en av de viktigste, Erna Henriksson, som har vært en stor inspirator for henne, og som hun sier hun har mye å takke for.

- Erna Henriksson hadde en god blanding av musikkglede og kunnskap, og en egen evne til å engasjere alle elever for å nevne noe. Bredde og kvalitet samtidig. Otto Berg, som var min lærer på Norges musikkhøgskole har vært viktig. Han er en hjertelig musiker, som jobbet i Filharmonien. Han hadde tro på meg som ung student.

-I studietiden kom også noen tsjekkiske musikere til å få stor betydning for meg; Jana Vlachova og Josef Kodousek, som jeg traff på forskjellige kurs.

- Hva var det konkret du ble inspirert av hos disse?

- De hadde mye hjerte og varme i måten å musisere på, som endret min egen spillemåte, både teknisk og musikalsk. Josef var medlem i den opprinnelige Vlachkvartetten. Jana er medlem i den nåværende Vlachkvartetten i Praha.

Elisabet vil også trekke fram den relativt nyetablerte svenske gruppen "Systerpolskan", som inspirerer og rører henne. Medlemmene i denne gruppen er noen av de fremste kvinnelige folkemusikerne i Sverige i dag, slik som Täpp Ida Almlöf, Verf Lena Egardt, Cajsa Ekstav, Erika Lindgren Liljenstolpe, Sonia Sahlström, Lena Willemark og Cecilia Österholm. 

- Benny Andersson, ja fra ABBA, er produsent for gruppen, og det er fantastisk bra at en profil som han forstår at det gjelder å ta vare på de kvinnelige folkemusikernes unike kunnskap, forteller hun. 

Elisabet trekker også fram kunstmaleren Anders Zorn (1860-1920), som hadde sterke følelser for folkemusikken. Kunstneren hadde et sterkt ønske om å bevare og fremheve det genuine i Morakulturen fra byen Mora i Dalarna, og fremhevet setermusikk, felemusikk, dans, folkedrakter, bygninger og tradisjoner. Zorn er i dag mest kjent for sine malerier, skulpturer og fotografier. 

- Zorn gjorde mye som er viktig for at folkemusikken fra dette området kan leve videre, ikke minst arbeidet han har gjort for å fremheve musikk-kunnskapen kvinnene forvaltet.

- At min oldemor som var seterjente, brukte denne musikken i sitt virke, har blitt ekstra sterkt for meg. Jeg tenker ofte på alle kvinnene som kom fra enkle kår, som har gått foran oss og etterlatt oss en musikkskatt, sier hun. 

Av norske inspiratorer fremhever hun Alexander Rybak, som hun mener er en meget dyktig fiolinist og musiker, og viktig inspirator for barn og unge. Han tilfører ny energi til unges valg om å spille fiolin. Ragnhild Hemsing utøver på toppnivå, solist og kammermusiker mener Elisabet også er en viktig ambassadør for hardingfelen.

- Å lære et instrument tar tid, det er en langsomhet som vi trenger i dagens raske samfunn. Det likner årringer på et tre

- Hva betyr generelt musikk for deg?

- Musikk er grunnleggende. Jeg tenker at både jeg og alle andre mennesker har den med seg uansett hva som skjer, sier hun. 

- Det sies musikk er balsam for sjelen. På hvilken måte er den det?

- Musikk er direkte, og i øyeblikket. Det er her magien med musikk oppstår, sier hun.

Hvordan er ditt møte med elevene? Har du et pedagogisk prosjekt?

- Jeg ønsker å tenne en gnist hos dem. Hvis jeg lykkes, kan de lære hvor mye som helst. Jeg mener det skal være gøy å spille. Musikk og spilleglede er kjernen. Men så vet vi at man også må jobbe hardt. Det er ikke alltid er gøy å øve, derfor er det viktig å huske på hva som er kjernen i det vi gjør.

- Å lære et instrument tar tid, det er en langsomhet som vi trenger i dagens raske samfunn. Det likner på årringer i et tre, sier Elisabet.

- Det sies at musikk finnes i bilder, arkitektur, poesi og matematikk. På hvilken måte?

- På den måten at musikk også har form, rytme, intervaller, svingninger, lys og mørke. Det som er annerledes med musikk, er at den hele tiden er i øyeblikket. Når musikkstykket er over, er det borte. Det blir stille. Bildet finnes fortsatt, selv om du ser en annen vei, sier hun. 

Elisabet forteller at å trekke fram kun ett mest berikende musikkstykke spilt på instrumentene hennes, er vanskelig, men hun velge, men hun sier hun må nevne Rebecca Clarke´s (1886-1979), fantastisk fine sonate for bratsj og piano skrevet i 1919. 

- Så er jeg veldig glad i genuine polskor fra Dalarna, helst fra Boda eller Orsa. Johann Sebastian Bachs sonater og partitaer for fiolin, er klassiske mesterverk, sier hun.

Elisabet er i dag produksjonsansvarlig for Follopiloten. Tidligere var hun prosjektleder for Follokulturskolenes samarbeid med Dextra Musica. Dette samarbeidet var forløperen til Follopiloten.

Dextra Musica er et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB, og har siden 2006 kjøpt verdifulle strykeinstrumenter som lånes til topp-musikere. Til gjengjeld stiller de såkalte Dextra-musikerne opp på konserter og som instruktører og inspirasjonskilder for unge utøvere. Dextra Musica bidrar til at flere kan utøve og oppleve musikk på høyt kunstnerisk nivå, gjennom å støtte prosjekter, oppmuntre til innovasjon og nyskapning og samarbeide med etablerte institusjoner og strukturer.

- Siden 2011 har strykelærere fra hele Follo jobbet sammen om forskjellige seminarer og tiltak for elever fra hele Follo som spiller strykeinstrumenter. Dette samarbeidet var mulig grunnet støtte fra Dextra musica, og som har ført til en stor utvikling for både lærere og elever faglig og sosialt, forteller Elisabet.

- Vi som har jobbet sammen om stryke-prosjektene gjennom Dextra musica, er blitt godt kjent med hverandre, og utvidet begrepet kollega til også å innefatte lærere fra flere kulturskoler, sier hun.

Også elevene fra forskjellige kulturskoler fikk knyttet sosiale bånd som har vart over tid.

Etter hvert ble det bygget videre på prosjektet og Follopiloten ble etablert, og som innefatter alle instrumentgrupper. Norges musikkhøgskole ble en viktig del av samarbeidet, - og etter hvert Akershus fylkeskommune. 

Hvilken betydning har Follopiloten?

- Follopiloten handler om å knytte bånd og samle kreftene i musikkopplæringsmiljøet. Det handler om å se alt i sammenheng, fra nybegynner, via ungdommer til studenter og etablerte musikere, sier Elisabet.

I følge Elisabet er det en uheldig misforståelse at noen sees på som talent, mens andre ikke.

- Personlig tror jeg talentbegrepet er farlig å bruke, siden man på denne måten setter merkelapper på barn og unge som de ikke trenger å ha. Alle skal få mulighet å utvikle seg. Og for de som legger ned ekstra tid og innsats, gir det resultat, forteller hun.

Elisabet forteller at gjennom arbeidet i Follopiloten er det utviklet en modell der man ser hele utdanningsforløpet og musikkinstitusjonenes tilbud i sammenheng, fra kulturskolene via musikklinjene ved videregående skoler og folkehøgskoler til profesjonsutdanningen ved Norges musikkhøgskole. 

Follomodellen er gjennom samhandling med på å legge til rette for at musikkmiljøet i en hel region kan lære av hverandre, og barn og unge kan få ta del av musikkopplevelser og kurs som gir den utviklingen og stimulans de til enhver tid trenger.

- Helst skulle vi også hatt med musikkopplæringen i grunnskolen, men det er et langt lerret å bleke, sier hun.

- Follopiloten gir uforglemmelige, lærerike og viktige opplevelser! avslutter Elisabet.  

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Fakta om Elisabet Olhans

Artium tok Elisabet på Landstingets Högre Musikskola i Falun i Sverige, som idag heter Musikkonservatoriet Falun. Hun er utdannet på Norges musikkhøgskole, hovedinstrument bratsj, i tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning ved Barratt-Dues musikkinstitutt. 


Hovedinstrumentet til Elisabet er bratsj, og sommerakademiet Banff, Calgary, Canada, masterclasses med Karen Tuttle.

Elisabet har en omfattende praksis. I dag er hun produksjonsansvarlig for Follopiloten, pedagog ved Kulturskolen i Ås hvor hun underviser i fiolin, bratsj og orkester, og timelærerengasjert ved Norges musikkhøgskole med ensemblepraksis for studentene i samarbeid med kulturskolene i Follo. Hun er også ansatt som koordinator for Den kulturelle skolesekken i Oppegård kommune.

Hun har vært prosjektleder for Dextra Musicas samarbeid med kulturskolene i Follo, i tillegg vært ansatt ved flere kulturskoler på Østlandet. Hun har hatt engasjement og engasjementer i blant annet Kringkastingsorkesteret NRK, Operaorkestret ved Den Norske Opera & Ballett, Värmlands Sinfonietta og Stavanger symfoniorkester.

Elisabet er medlem av folkemusikktrioen "Kjerringrokk", som gir konserter, forestillinger og arrangerer workshops.